Jeg hater ordet "velferdsprofitør" om hardtarbeidende mennesker!

Jeg må bare innrømme at jeg er bra dritt lei nå av den norske valgkampen. Den er ensformig og handler mer om å finne på løgner om motstanderen og den er ganske så ensporet fra enkelte å fortelle oss om hvor forferdelig vi har det i dette landet vårt. Spesielt hvor galt det har gått de siste 4 år (?). 
Jeg deler ikke denne pessimismen. Jeg forstår ikke at det svartmales om de tingene det svartmales om. 

Det jeg savner å høre om i denne valgkampen er hvordan vi skal klare å få bukt med en rekke av de utfordringene vi har i det norske samfunnet akkurat nå. Jeg tenker spesielt på hvordan vi skal klare å skape engasjement til å få unge til å satse innen næringslivet. Hvordan vi skal motivere en hel generasjon til å være med. Hvordan vi skal få folk i jobb istedet for å havne i ung alder på offentlige ytelser samt hva vi skal og må satse på i fremtidens Norge. Oljeavhengig eller ikke!!

Svaret på disse spørsmålene vil neppe være mer eller mindre skatt i noen form. Det vil mer være snakk om at skal vi nå bygge landet videre inn i fremtiden bør vi kanskje begynne å innse at det må lønne seg å arbeide kontra å ikke arbeide.  
Det må snart begynne å være enklere å skape arbeidsplasser enn å legge dem ned. 
Vi trenger ufattelig mange mennesker i jobb innen svært mange yrker i dette landet.ikke engang arbeidsinnvandringen klarer å demme opp for dette.
Da må vi ikke konkurrere mot offentlige ytelser der det "lønner" seg å være hjemme eller som en del av de som er utenfor arbeidslivet. 
Å tilrettelegge for flere vil kunne være en vei å gå. Eller simpelthen kunne "bytte" en dag uten jobb med en dag på jobb! 

Mange flere enn i dag må i fremtiden jobbe innenfor privat næringsliv. Og da spesielt om vi skulle kutte ned på de enorme inntektene oljen gir oss. Vi kan ikke da alle jobbe i kommune og stat og ha flotte kontorer i gigantiske offentlige bygg. For hvem i all verden er det da som skal finansiere moroa? 
Mange flere må bli gitt muligheten det er å skape seg en egen fremtid innen private næringer. Så må vi slutte opp med å rakke ned på dem som gjør en jobb som jobber og betaler sin skatt med glede. Så lenge den føles rett og er basert på fornuftig og korrekte grunnlag. 

Jeg avslutter mitt innlegg med noe jeg føler som det verste i denne valgkampen, som jeg er drittlei av. Jeg hater nemlig ordet velferdsprofitør om ærlige, hardtarbeidende mennesker. Sånne bemerkninger kommer som oftest fra høyt utdannede offentlig ansatte eller politikere uten nevneverdig arbeidserfaringer inne noe som helst i samfunnet. 
Skjerp dere for pokker! Snakk med noen av disse menneskene og prøv å forstå hvordan det er å jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes. For å spare innleie av vikarer, for å yte utmerket service overfor brukere, medarbeidere og andre. 
Når jeg hører ordet velferdsprofitør fra et menneske så blir jeg uvel. Det kommer bare fra mennesker som ikke vet, ikke vil vite og heller ikke forstår dagens utfordringer innen næringslivet! 

Godt valg alle sammen! 
La oss håpe på ei stor fremtid med muligheter for Alle!

Jeg frykter ikke Jonas som statsminister, men..

La meg begynne med å si, jeg er ikke så redd for at Høyre mannen Jonas Gahr Støre skulle bli Norges neste statsminister.
Nå tenker du kanskje at det det må ha gått et par tre sikringer i toppetasjen hos undertegnede? Men la meg få sagt at det har det ikke.

Grunnen til at jeg ikke frykter Gahr Støre som statsminister er underbygget på det faktum at mannen privat er en av de største forbrukere av private tjenester heller enn offentlige og samtidig har mannen god forretningssans. Og jeg tenker at denne mannen nok har mange gode knep i ermet for å gi næringslivet et mulig løft. Om ikke annet å gi gode skattetips til andre næringslivsaktører.

Det jeg derimot frykter med Jonas som statsminister er de som nødvendigvis skal støtte ham som statsminister. For hva er det ikke disse småpartiene står for??
Jeg gremmes nemlig over tanken om at hele Norge nå skal bli det nye Oslo. Uten biler og godsfrakt. Uten veier, ny asfalt og parkering.
Eller at Norge skal bli som Bodø om du vil. Med skyhøy eiendomsskatt, bomavgifter, forbud og politiske ønsker om å hindre vekst og næringsutvikling.
Her ser vi nemlig konturene av den suppen som vil bli helt utover landet og folket. En suppe som vil svi med sine mange forbud og avgifter.

Eller vi kan frykte det på samme måte som det var i de gamle, gamle, gamle dager. I de dager der kristendommen og ikke miljøreligionen som i dag, krevde inn skatter på vegne av en selvutnevnt "elite" av forståsegpåere uten større støtte i befolkningen enn at de klamrer seg såvidt fast til et syltynnt hårstrå av makt.

Som jeg åpnet mitt innlegg med. Jeg frykter ikke Jonas Gahr Støre som Norges neste statsminister. Men jeg har, i likhet med svært mange i Norges land, en innebygd frykt for den  suppen som vil måtte blandes for å danne et flertall for mannen.
Der den, eller de som utgjør den minste del av suppen vil stille  urimelige krav som i sin tur igjen vil sette land og folk så langt vekk fra fremtidig vekst det lar seg gjøre å komme. Dette vil i sin tur føre til at selv partiet Gahr Støre representerer vil kunne komme til å  sitte på fremste benk i den nye religions forsamlingshus med ansiktet gjemt i hendene! Og skjemmes over at makt for maktens egen skyld kanskje ikke var verdt det!

Stem derfor på et fortsatt stabilt borgerlig flertall! Da vet vi at vi kan gå en forutsigbar og god fremtid med vekst i møte.

#nrnitten

Mobbing er IKKE greit. Hverken på skole eller jobb!

Jeg noterer meg at mange deler innlegg vedrørende skolestart og mobbing. La meg understreke at ingen form for mobbing er akseptabelt i noen som helst form!
Men jeg vil samtidig utfordre de av mine venner på boka som gidder å lese dette innlegget. 
Hva er egentlig å oppfatte som mobbing?? 

For meg selv vil jeg si at mobbing er en adferd andre utøver ovenfor en annen person gjentatte ganger med ønsker om å "rakke ned på" eller som en adferd for å fremme seg selv som bedre eller på annen måte heve seg "over" den fornærmede! Mobbing er også kollektiv utfrysning eller utestengelse av enkeltindivider fra å delta på felles aktiviteter. Dette er uakseptabel oppførsel vi alle må unngå å oppleve og som vi har en plikt å endre om vi skulle se noen bli utsatt for.

Men like viktig som mobbing i skolen blant barn og unge er det også å huske på at mobbing er en utfordring i aller høyeste grad på voksne arbeidsplasser også. 
Og derfor vil jeg be om at det tas til ettertanke at det i disse dager går mange voksne rundt omkring som ikke gleder seg til å begynne på jobb igjen etter ferie! Eller det som disse menneskene kanskje har sett på som en lenge ettertraktet mobbefri sone.

Ta litt vare på hverandre nå etter ferien alle sammen. Uansett alder, skole eller jobb. 
Det har absolutt alle fortjent!

#nrnitten

17 mai tale.

Tillykke med dagen alle sammen.
Tillykke med feiringen  av Norges nasjonaldag. Vårres dag. Vi som bor her på berget.
Vi som har trukket det lengste strået ved fødselen og får vokse opp i dette verdens beste landet å bo i.

Jeg vil få benytte den anledningen som er gitt meg ved å holde en tale her på selveste 17 mai til å takke.
Til å snakke bittelittlitt om takknemlighet.
Til å fortelle om min takknemlighet til alle dem av våre som har kjempet og gjort Norge og våre verdier til det de er i dag.
Jeg vil få sagt hvor takknemlig jeg er for den friheten vi har her i nasjonen vår,
eller også for samholdet mellom bygd og by, de norske tradisjoner og den kristne kulturarv vi har skapt gjennom generasjoner.
Jeg er takknemlig for at mine barn får den hjelp og støtte de trenger for å bli gode voksne i Norge, eller den gode måten vi tar vare på våre svake i samfunnet.
Jeg vil takke for at vi bor i et land som respekterer likebehandling mellom kjønn og for frihet til å tro på den guden vi ønsker å tro på. Eller bare friheten til å ikke Tro på noen gud.
Jeg er takknemlig for en fremtid som jeg mener vi alle kan se lyst frem til. Vi er av de heldigste verdensborgere på denne kloden.

Men som en av de viktigste grunner til at jeg står her og snakker om takknemlighet nå , vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere i denne fantastiske bygda mi for den respekt, vennlighet og aksept som jeg selv og min familie har vært møtt med på bakgrunn av de ukonvensjonelle valg jeg og vi har tatt.
Jeg er takknemlig for all støtte som er gitt meg og mine gjennom mange utfordrende og tøffe tider.
Jeg er takknemlig for at min egen tro på åpenhet og ærlighet kommer til uttrykk ved at jeg, og mine nære de siste årene har overvunnet utallige tøffe utfordringer med beina trygt plantet på jorda.

Jeg er videre takknemlig over alle de som har stått på barrikadene for de saker som de har trodd på. Det være seg de som har kjempet for troen på enkeltsakene eller alle dem som har kjempet rundt om i verden for frihet og demokrati.
Jeg begynner også etterhvert å tro at jeg selv  kjemper for å formidle et budskap ved at jeg gjennom troen på åpenhet vil kunne hjelpe mange flere til å tørre ta de, for dem,  rette valg og følge sine egne overbevisninger i sine liv.

Jeg er så utrolig takknemlig for at vi alle sammen som lever i Norge, Meløy og på Halsa selv kan velge å åpent elske og leve livet sammen med den vi ønsker, uavhengig av kjønn, rase eller religion eller bare være akkurat den vi selv ønsker å være.
Kort og godt den aller, aller beste versjonen av oss selv.
Med alle de kvaliteter og mangler som gjør akkurat meg eller deg til den vi ER!

Jeg vil med disse små ordene om takknemlighet få takke for meg i dag med de velvalgte ord på denne dagen:
Hipp, hipp hurra. Hipp, Hipp hurra!!
En riktig fin nasjonaldag ønskes dere alle sammen her på Halsa i dag! 

Veiskille for skatt i Meløy.

Denne uken skal kommunestyret i Meløy etter all sannsynlighet vedta en prøveutskriving av eiendomsskatt. Det vil isåfall sannsynligvis være et av de største feilgrep vedtatt på rådhuset noen gang.

En prøveutskriving, for det er argumentasjon denne gang, bare en prøve. Det er nemlig fremkommet et ønske om en utjevning av skatteøret i kommunen slik det er pr i dag. Dette igjen betyr i praksis at 2-3 bedrifter skal ha lavere skatt mens belastningen dette gir for disse skal fordeles på øvrige bedrifter eller evt husstander i Meløy.

Jeg forholder meg til at argumentasjonen så langt på dette feltet ikke er mer enn en halvgod og naiv måte å se problemet på.
Vi kan selvsagt vedta en annen løsning for de bedrifter som skatter mest. Også uten å måtte føre "byrdene" over på andre. Dette kan gjøres gjennom å endre på en rekke interne organisatoriske problemer i Meløy kommune og på denne måten ikke være avhengige av de pengene skatten innbringer.

En innføring av skatt "over hele fjøla" med lav skattetakst vil max stå seg et år. Til neste budsjettbehandling. Da økes skatten for å utjevne budsjetter som ikke går sammen. Dette skjer i nær sagt alle kommuner med eiendomsskatt. Og det fine er at når en kommune har nådd maks sats på skatten iflg loven, kan det retakseres for å øke inntektene ytterligere. Til stor fortvilelse for den som må betale.

Selv får jeg desverre ikke med meg kommunestyrets møte 09.02 og behandling av eiendomsskatten men jeg har tiltro til at politikerne i Meløy kommune vet hva de gjør ved en eventuell prøveutskriving/innføring av eiendomsskatt.
Eiendomsskatt er, så snart den er innført, tilnærmelsesvis umulig å bli "kvitt". Til det er den så altfor avhengighetsskapende for kommunale budsjetter og rådmenn som legger disse frem!
Den vil også gjøre Meløy mindre attraktiv å etablere seg i. Både for næringsliv så vel som for private som ønsker å etablere seg selv eller sin bedrift.

#nrnitten

Mye Vs lite? Hvem bestemmer?

I går kveld var jeg en av overraskende få politikere men samtidig en av mange fremmøtte til debatt ang eiendomsskatt i Glomfjord.

Som alle vet har jeg store betenkeligheter med en innføring av denne skatten. Og da spesielt på næringslivet i Meløy. Mye fordi jeg har snakket med så altfor mange som pr tiden har frosset sine investeringer i arbeidsplasser i påvente av en politisk behandling av saken i kommunestyret. 

Retorikken som fremkom i møtet er for meg kjent fra før men jeg tror ikke det vil komme til å bli slik i praksis. Desverre,  om jeg må si det slik. Som vi alle vet handler beregninger av eiendomsskatt på næringseiendommer litt om hvem som foretar takseringen og hvilke briller denne har på seg. For uansett hvilke modeller som velges handler jo egentlig økt skattlegging en stigende inngang av penger til fellesskapets bruk? 

Det mange politikere nå synes å ønske er en prøvetaksering av de eiendommer og/eller næringsliv som skal beskattes. For deretter å bedømme om skatten vil "ta drepen" på bedriften eller om den er til å leve med for driver. Jeg har mine tvil om resultatet av en slik bedømming. 

Med dette som bakteppe for hva som er i vente kan det kanskje være på sin plass å faktisk spørre næringslivet. Om hva som er å regne for lite eller mye for den aktuelle bedrift?? Og på samme runde kan det kanskje være intressant å innhente en oversikt over hvilke prosjekter som pr i dag ligger på vent pga frykten for at eiendomsskatten vil bli så stor at det ikke er forsvarlig å realisere?? 

På tampen tenker jeg at utgangspunktet for det meste av næringslivet i Meløy pr i dag er kr 0,- i eiendomsskatt. Så kan det være at selv en økning på "bare" et par tusen i måneden ekstra til Meløy kommune er dråpen som får begeret til å renne over og mange velger å legge inn årene i sin virksomhet! Jeg håper selvsagt dette ikke skjer! Men til deg der ute som kan tenke deg til å oppgi hva som for deg/din bedrift synses å være mye Vs lite i ekstra skatt. Gi meg et pip. Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt. 

Mail: nymokai@gmail.com 

#nrnitten

Hva skjer med bensin og diesel etter 2025?

Ja for hva skal vi gjøre etter 2025 når alle biler som går på fossilt drivstoff skal være faset ut? Skal Norge slutte å pumpe opp olje? Og isåfall hva skjer med diesel og bensin når oljen destilleres?? Og sist men ikke minst. Hvor i all verden skal staten kompensere for alle de inntekter som kommer fra salg av diesel og bensin?? Skal vi avgiftsbelegge andre hverdagsvarer like hardt kan det bli dyrt å kjøpe kjøttdeig i butikken fremover.

Nei jeg holder en knapp på at lille grønne Norge må fokusere sin miljøinnsats der den monner. I utlandet og kanskje spesielt i land med lav levestandard. Ikke fordi vi ikke skal tenke på miljøet her hjemme, men simpelten fordi vi her hjemme på berget er for få til at forbud, restriksjoner og sentralisering med miljømotiv vil gagne hverken hvermannsen eller moder jord.

Jeg ser ikke andre konsekvenser i dag på økte avgifter på det folk bruker mest av alt, bilen, enn de at mange velger å flytte til sentrale strøk med kommunikasjoner som buss og tog. Fordi det å ha bil rett og slett snart koster for mye. Og hva gjør vi med samfunnet da?? 

Alle kan ikke bo i byer og ikke ha bil eller båt som forurenser litt. Så må heller små miljøparti tenke på å skape holdninger hos folk som alle forstår. Ikke bare bygge videre på nåværende holdninger vedrørende miljø. Som later til å være den at om vi bare øker avgiftene nok vil folk slutte å forurense. Men det er desverre ikke den verste konsekvensen. Den dagen mennesker ikke lenger kommer seg mellom steder, eller ser seg råd til det, vil sentralisering øke og vi må alle bo i byer. Med vanskeligheter det vil gi. Som tapt matproduksjon og verdiskapning.

Så vil jeg avslutte med å si. Norge er blitt den velferdsstaten vi er blitt på grunn av oljen. At vi etter 2025 skal pumpe diesel og bensin tilbake ned på sjøbunnen  (for å selge det til utlandet vil jo skade den samme kloden akkurat like mye som her hjemme) synes for meg å være helt utopisk og totalt meningsløst. Da synes det bedre for oss nordmenn å lære bort de kunnskapene vi har for produksjon av grønne alternativer i årene fremover. Til de som trenger et løft i sine land og regioner.

#nrnitten

Kai Nymo. 

 

Noe annet enn eiendomsskatt.

Mange har spurt meg og mange har kommentert. 
"Du er imot eiendomsskatt men har ikke alternativer å komme med?"
Jo, mener jeg, det har jeg så absolutt!

I regnskap etter regnskap fremlagt til politisk behandling i Meløy kommune vises det til tider manglende budsjettdisiplin fra rådmannen i nær sagt hvert eneste ett!
Derfor vil ikke en innføring av eiendomsskatt i Meløy vil ikke, slik det er i dag , nødvendigvis føre til bedre tjenester. Den vil ikke føre til at vi får råd til alt vi ønsker oss og den vil ikke føre til økt tilflytting!! 

Derimot vil innføring av eiendomsskatt være med på å glatte over manglende budsjettkontroll. Den vil være med å dekke kommunens 6-8 millioner i utbetalt overtid årlig. Den vil også dekke svimlende vikarinnleier og den vil dekke merkostnader til enda flere ledere. Og den vil sist men ikke minst dekke opp for å unngå allerede vedtatte kutt gjort av politikken fra flere år tilbake!!

Hva kan så demme opp for det faktum at vi vedtar ikke å innføre eiendomsskatt? Spesielt det som vil bli en høy skatt på næringseiendommer og næringsliv?
Jo bare en ting. Og den har vi jobbet knallhardt med i omstillingsperioden. Skape nye arbeidsplasser. Få folk til å flytte TIL Meløy og ikke FRA Meløy! 
Få etablerere til å satse på å ha sin virksomhet basert i Meløy.

For med økt tilflytting øker den største inntekten vi har som kommune og det er innbyggertilskuddet i overføringer fra staten. For hver person som flytter til Meløy får kommunen 50.000 kr. Det samme får vi for hver person vi beholder i kommunen. År etter år!!  
For ikke å snakke om hva tilflytting kan føre til av lokal handel, evt flere elever i skole, barnehage etc,etc.
Tenk deg at 200 mennesker flytter TILBAKE til Meløy. Eller at vi beholder 200 personer som vurderer å flytte fra Meløy?? Det synes ikke for meg å være et utopisk mål å nå!

La oss beholde næringslivet vi har og samtidig ønske oss nyetableringer med lavest mulig skatt på eiendom. Det tror jeg vil lønne seg i lengden. 
Så vil jeg fortsette å jobbe for et fortsatt lavest mulig skattenivå ovenfor spesielt næringslivet i Meløy nå. 
Også tenker jeg også på husholdningene, og da spesielt barnefamiliene som har nok med 100% økning i kommunale avgifter, store økninger i kostnader for SFO og barnehage samt mange andre økte offentlige avgifter de neste 3-4 år. De trenger ikke å betale enda mer og mye mer enn de må i denne omgang!

For et godt, nytt, eiendomsskattefritt år 2017 ønskes alle i Meløy!

#nrnitten

Skal vi bare godta alle skatteøkninger?

I morgen skal vi politikere i Meløy kommune stemme over formannskapets forslag om å innføre en prøvetaksering av eiendomsskatt i Meløy. Eller nærmere bestemt på Ørnes og i Glomfjord. For det er vel de 2 stedene som i Meløy er utbygd på byvis? Eller skal det også være en sak til debatt?

I samme møte skal en rekke andre kommunale avgifter også legges på med ca 30% på selvkostområdene. Noe som kanskje er en nødvendighet men likevel en økt årlig utgift for hvermannsen.
Barnehagesatser økes og i tillegg har vi innneværende år tatt vekk søskenmoderasjon og annet som var til fordel for de som har barn i barnehage og Sfo.
Med andre ord. Innbyggerne bidrar hver eneste dag med litt mer og litt mer. Det kan synes å bli dyrere hvert eneste år fremover for husholdningen.

Jeg tenker mitt. Nå må vi kanskje ikke bare se på hvor vi kan ta inn enda flere skatter. Vi kan kanskje også ha et større fokus på hva skattene brukes til. Hjemme i Meløy. Som det står i regnskapsrapportering pr 31.10.2016 fra rådmannen:
5.2 millioner på overtid og 8.5 millioner i bruk av vikarer i omsorg. Over budsjett?? Skal det være nødvendig at det er slik tenker jeg?? Her må det ligge mye bak.

Så får vi kanskje svaret på dette i morgen? Men kanskje viktigst syns jeg, så får svaret på om vi nå skal innføre skyhøy eiendomsskatt på butikker og annet næringsliv i Ørnes og Glomfjord. Skal jeg tippe bare litt så tror jeg det blir en god politisk løsning også i år. Uten eiendomsskatt fra 2018! På ett eller annet vis.

#nrnitten

Eiendomsskatt atter igjen!

Eiendomsskatt atter igjen!

Debatten om eiendomsskatt raser i år igjen i det politiske Meløy. Debatten handler kort og godt om å måtte velge hvem som skal kutte i sine budsjetter. Rådmannen eller næringslivet.

For i Meløy har vi jo ikke eiendomsskatt tenker du? Men jo, vi tar årlig inn 55 millioner av et totalbudsjett på ca 600 millioner i nettop eiendomsskatt. På verker og bruk. Et passe anseelig beløp.
Dette setter oss nok også i det øvre sjiktet vedrørende prosentvis andel av eiendomsskatt inn til kommunen i forhold til den totale budsjettrammen.

Men det er ikke nok. Nå ønsker rådmannen at vi skal ta inn enda mer. Det ønsker kanskje desverre mange politikere også. Ikke fordi mange av oss politikere liker denne form for beskatning men vi kommer bare ikke opp med ideer for hva vi skal balansere budsjettene med ellers.

Men jeg har bare en tanke når det kommer til det. Vi må sette rådmannen i arbeid. 
Vi må si at vi ønsker budsjetter og økonomiplaner i balanse uten bruk av enda mer (for i Meløy er det nemlig den rette måten å uttale det på) eiendomsskatt. Denne gangen blant annet på et næringsliv som strever med å komme seg opp fra grøften siden kriseårene etter at REC skuta gikk på grunn og sank.

La rådmannen gjøre sin jobb og foreslå noen klart upopulære kutt med bakgrunn i sviktende folketall og fallende(?) økonomi.
Så blir det opp til oss politikere å ta ansvaret vi er satt til å utføre. Og ikke bare skyve regningen  over på innbyggerne eller et næringsliv som har nok med å tenke på egne prioriteringer.

Kai Nymo.

 

Om eiendomsskatt. Kilde, Wikipedia.

HistorieRediger

Eiendomsskatten er i prinsippet en av de eldste skatteformer i Norge. En form for eiendomsskatt ble innført i 1661 i forbindelse med tildeling av matrikkelskyld for eiendommer «på landet». Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og skatt på inntekt fra 1882 ? til kommunen, fra 1892 ? til staten. Matrikkelskylden for de enkelte eiendommene ble revidert flere ganger, senest ved «matrikkelloven» av 1886. Matrikkelskylden skulle gjenspeile eiendommenes avkastning, og var i realiteten en form for inntektsskatt. Bykommunene hadde ikke en slik form for skattlegging.

Etter at inntektsskatten ble innført i 1882 og 1892, forsvant i praksis matrikkelskatten (og dermed eiendomsskatten).

I ny skattelov fra 1911 ble det anledning til å kreve inn eiendomsskatt på alle bebygde boligeiendommer som befant seg i «bymessige strøk» i bykommunene, og på «verker og bruk» (i praksis forretninger og industribedrifter). I landkommunene var det bare anledning til å kreve inn eiendomsskatt på «verker og bruk». Ved tilleggslov av 1960 ble skillet mellom by- og land utvisket, slik at det også i deler av landkommuner som var utbygd på «bymessig vis» kunne utskrives eiendomsskatt. Begrunnelsen for denne form for skattlegging var at man regnet med at samfunnet i «bymessige strøk» hadde etablert tilleggstjenester (fast veidekke, gatelys, fellesfinansiert vann- og kloakksystem, fellesfinansiert kollektivtransport m.v.) som innbyggerne i slike strøk burde være med å dele kostnadene til.

Ved lovendring den 16. juni 2006 nr. 25, ble det gitt generell anledning til å kreve inn eiendomsskatt for samtlige eiendommer i kommunen, selv om eiendommene ikke har fellesfinansiert kollektive tilbud, fra og med inntektsåret 2007.

Gjeldende regelverkRediger

Norge er eiendomsskatten en kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eiendomsskatteloven av 6. juni 1975.[2] Kommunene kan velge å innføre eiendomsskatt på fire forskjellige måter:

  • Bare på «verker og bruk».
  • Bare i strøk «utbygd på byvis».
  • I strøk «utbygd på byvis» og på «verker og bruk».
  • I hele kommunen.

Eiendommenes skatteverdi fastsettes ved taksering, og settes lik eiendommens objektive omsetningsverdi. Med objektiv omsetningsverdi menes den verdi en kjøper under normale omsetningsforhold er villig til å betale for eiendommen. Det er gitt særlige regler om verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg.

Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettet hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av taksten. Det første året det blir utskrevet eiendomsskatt i en kommune, må skatten ikke være større enn 2 promille. Senere kan skatten ikke i noe år økes med mer enn 2 promille.

For boliger kan kommunestyret fastsette et bunnfradrag i eiendomsskatten. Bunnfradraget trekkes fra skattetaksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Eiendommer som er verdt mindre enn bunnfradragsverdien slipper dermed å betale eiendomsskatten. Formålet med bunnfradraget er at skatten ikke rammer boliger med lav verdi og dermed blir mer økonomisk utjevnende.

Eiendomsskatt på næringseiendommer i Meløy. Et særdeles næringsfiendlig forslag!

 

Rådmannen i Meløy synes nok en gang å mene at det å innføre eiendomsskatt i Meløy skal være medisin FOR tilflytting og være stimulerende for at næringslivet skal blomstre. Eller er det slik det vil virke? 

Meløy kommune har de siste årene vært omstillingskommune og det har vært brukt snart 100 millioner på utvikling av en rekke tiltak for å forsterke og gi Meløy et bærekraftig og blomstrende næringsliv. Disse pengene skal nå hentes tilbake gjennom innføring av eiendomsskatt på næring. Alt fra butikker og kiosker til skogsdrift og fiskeri.

Men vil dette bidra til økt satsing i næringslivet? Eller betyr det egentlig at næringslivet må bygge seg ned for å kunne imøtekomme stadige skatte og avgiftsøkninger? Mitt standpunkt vedrørende eiendomsskatt i Meløy er at denne ikke skal innføres på det tidspunkt kommunen er i nå. Vi må aldri glemme at skattekroner inn til kommunen kan føre til et næringsliv som velger å flytte virksomhet UT av Meløy i stedet for INN til Meløy. Dette i sin tur vil gi tapt innbyggertilskudd pga utflytting av mennesker og verdiskapningen vil gå ned som igjen fører til tapte inntekter. 

Jeg håper vi får se en politisk enighet om å gi rådmannen i oppgave å innfri tidligere års budsjettkutt som i sin tur har gitt budsjetter og økonomiplaner i balanse. Men for å få dette til kan det selvsagt bli tøft. Men kanskje ikke tøffere for rådmannen enn det vil være for næringslivet som blir satt til å kutte i sine budsjetter for å betale en fremtid ønsket eiendomsskatt. På ikke mindre enn 7 promille. Fra dag 1!

Følg med på denne bloggen for å få med deg nytt om eiendomsskatt i Meløy. Som leder for sakkyndig nemd for eiendomsskattetaksering vil jeg dele med offentligheten hva som skjer i denne saken hjemme i Meløy. 

#nrnitten

 

 

Ingen eiendomsskatt i 2017?

Ja du leser riktig. Jeg tror ikke det kommer til å bli innført eiendomsskatt i budsjett for 2017 i Meløy. Til det vil det bli litt for tøft å stå for konsekvensene av en innføring.

Etter et meget bra kurs omhandlendende eiendomsskatt i går vil jeg få sagt at det fremkom store problemstillinger som støtter mitt eget engasjement mot denne skatten. Kanskje gjelder dette spesielt for de av oss i Meløy som driver med næringsvirksomhet.

En generell innføring av skatt på boliger vil medføre at vi også må innføre maksimal eiendomsskatt på 7 promille også på næring. Dette igjen vil medføre enorme kostnadsøkninger for næringslivet. Vi tar pr i dag inn 55 millioner i eiendomsskatt på verker og bruk. Et anselig beløp for en kommune på størrelse med Meløy. La oss lære oss å bruke disse pengene fornuftig før noen kommer opp med ideen om å tyne enda mer ut av folkets og næringslivets lommer. Kommunestyret har sagt neitakk til eiendomsskatt for bare 9 måneder siden. Om 3 måneder til vil jeg tro at jeg har et flertall med meg for det samme resultatet. Noe annet vil overraske meg stort.

#nrnitten 

Kai Nymo.

Bommer i Meløy!


 

Bomfinansiering av strekningen Glomfjord-Ørnes. En dårlig idé!

Interpellasjon til kommunestyret møte i mai:

I Meløyavisa ser vi at ordfører og en av opposisjonslederne i kommunen står frem og sier at vi nå skal ta med til Salten regionråd samt få med et innspill i regional transportplan ønsker fra Meløy om en fremtidig bomfinansiering av utbedringen strekningen Glomfjord-Ørnes.
For meg med flere høres dette ut som en svært lite gjennomtenkt strategi for fremtiden. 

Fv 17, også en del av kystriksveien, er en del av Norges vakreste veitrasseer og det reiser årlig tusenvis av turister langs denne veien. Det vil si, det har det gjort så langt. 
For nå kan vi etterhvert se en ekstrem vekst i kostnadene ved å velge å kjøre langs kystriksveien fra Mo I Rana til Fauske. Det er pr i dag 2 fergestrekninger og 3 bompasseringer på nevnte strekning. En ytterligere bomfinansiering i Meløy av Fv 17 vil gjøre sitt til at det med enda en bom vil bli enda mer kostbart å velge å kjøre kystriksveien framfor å kjøre "gratisveien" E6 over Saltfjellet. At turister og tungtransport velger en annen vei vil ha svært negative utfall for Meløy.

En samfedselspolitikk som får utvikle seg i negativ retning slik den gjør i dag når det gjelder vei basert på et visst antall døgnpasseringer, betyr at vi i distriktene for fremtiden ikke vil kunne påregne oss hverken nye eller oppgraderte veier. 

Noen betraktninger og spørsmål til ordfører og kommunestyret i Meløy.
Kan noen si hva det vil koste helt konkret å kjøre Glomfjord/Ørnes t/r gjennom en bom?
Og vil kommunestyret gå med på å pålegge innbyggerne de enorme kostnadene et slikt prosjekt vil påføre pendlere og andre som daglig bruker og er avhengige av veien? 
Siste spørsmål vil være om en bomfinansiering også vil føre til at vi må legge ned fergestrekningen Vassdalsvik-Ørnes for å kunne opprettholde en stabil og/eller høy passering på den bomfinansierte strekningen?

Kai Nymo
Uavhengig representant.
 

Vi har det best med selv å ha hendene på rattet!

I dag kom nyheten om de 7 kommunene som tenker at det å slå seg sammen og bli 1 vil være best for alle! 

Men vi får ikke vite mye mer enn det. For jeg tror ikke dette er særlig gjennomtenkt og basert på fremsynthet . At ordfører for Bodø skal kunne være glødende opptatt av hva som rører seg i Tjongsfjord eller på Engeløya i Steigen kan jeg ikke se for meg. Heller ikke ser jeg for meg at administrasjonen plassert i det som blir et nytt gigantisk rådhus i Bodø vil  ha særlig interesse av hva som beveger seg i de samme bygder.

Hva med samferdsel? Vil det være muligheter for å få utbedret og sikret innbyggere som bor 250 kilometer unna rådhuset gode løsninger på en måte som er tilfredsstillende og gode nok til at disse ønsker å bo i sine utkantsgrender?? Jeg har sterke tvil om det.

Nå må Meløy vise at vi ikke ønsker å være en del av en ny stor og totalt Bodø-styrt kommune. Skulle vi få en representant i det nye bystyret som skal drive politikk på heltid og kanskje bo nær der det skjer (*les Bodø) så ville vi kanskje måtte si fra oss alt uten å beholde noe som helst av fortsatt medbestemmelsesrett over eget areal.

Det er for store avstander mellom Rødøy i sør og Steigen i nord, mener jeg, til at vi får en kommune som vil kunne ivareta alle sine innbyggere i alle grender. Sentralisering vil med dette forslaget mellom de 7 Søstre komme til å eksplodere. Men så er kanskje det målet for den største av de Syv Søstre som nå skal bo under samme tak??

#nrnitten

Søndagsåpen Rema 1000 på Ørnes i dag!

I dag har Rema 1000 på Ørnes og flere andre steder i landet åpent. Også på søndager. 

I Meløy har vi en posisjon i politikken som har nedfelt i sin samarbeidserklæring at de er i mot søndagsåpne butikker. Men er det egentlig motstand der ute mot søndagsåpent på Ørnes eller i Meløy generelt? Jeg tviler kanskje litt på det. 

Konkurranse har vi som forbrukere godt av. At det er flere aktører også på søndager skjerper konkurransen og gir oss bedre utvalg å velge av.

Lykke til med søndagsåpen Rema 1000!

#nrnitten 

De utvalgte 500!!

For meg er det litt latterlig at vi i en sak som gjelder kommunesammenslåing ikke benytter oss av en ordinær folkeavstemning men heller velger en opinionsundersøkelse der 500 tilfeldig valgte mennesker over 16 år blir oppringt pr telefon.

Dette er en form for avstemming som i mine ører kun gagner 1 part og det er de som tar seg betalt for å sitte der å ringe opp de spurte. Meløy kommunestyre kommer ALDRI til å stemme FOR at Meløy skal slå seg sammen med en annen kommune. Iallefall ikke denne runden eller som et frivillig initiert ønske. 

Jeg skulle ønsket at vi ikke var så sent ute med dette løpet. Da det er noe vi har visst ville komme i minst 3 år. Og det er noe vi kunne gjort noe med om politikken hadde vært våken og skjønt at dette ville bli alvor. At vi nå sitter der og skal vedta en så viktig sak helt totalt uten å ane eller vite en eneste konsekvens av hverken det ene eller andre utfall sier meg enda mer at vi IKKE kommer til å gå for noen alternativer.

Følg med i politikken i Meløy. Du får ikke se mange som ytrer seg om saken fra politisk hold. Til det kan det være for skummelt å ta standpunkt i denne sak. Jeg derimot har akkurat samme holdning i dag som jeg har hatt siden saken kom for mine ører. Enten blir vi en basekommune midt mellom Bodø og Mo I Rana eller så står vi fremdeles sterkest alene!

#nrnitten

I dag er jeg en smule redd!

Det er grusomme bilder vi ser flakke over tv skjermen i dag. Det er forferdelige skildringer vi hører på radio. Terror, bomber, drap, redsel og feighet. Ikke minst feighet. For det å gå inn på en flyplass eller et tog og sprenge seg selv i luften med det mål for øyet å dra med seg flest mulig i døden er en ussel og feig handling.

Vi har sett det nå noen ganger, terroren rammer vilkårlig. Den rammer oftere og den får så ufattelig store følger for både land og folk. 
Vi blir redde for å reise til enkelte steder.  Og vi blir redde for selve reisen da vi ser at feigheten til disse svært forvirrede menneskene får dem til å "ta oss" der vi venter det minst.
Det gjør noe med oss. At vi blir redde. Redde for blant annet å ferdes i det offentlige rom. Redde for å ta bussen eller toget. Flyet eller undergrunn.
Fordi redselen desverre styrer oss på mange områder vil vi legge om våre vaner. Vi unngår kanskje steder der det er mye folk. Vi unngår det som best vi kan fordi der kan det skje noe. 

Jeg har betenkeligheter med å reise på ferie denne sommeren. Jeg frykter og er redd for hva som kan skje.
Jeg kjenner på min egen redsel for å reise "unødvendig" rundt for forlystelsens del. Og jeg som er bare et lite menneske i den store mengden av mennesker. En mengde med mennesker der jeg tror svært mange tenker litt som meg. At jeg er litt skeptisk til å legge ut på tur eller ferdes unødig rundt. 
Fordi jeg er blitt redd for terror. Fordi jeg ikke vil utsette meg for unødvendig fare på min vei. Fordi jeg er litt redd. Litt redd for å havne opp i noe som kan ramme meg og gå utover mine nære og kjære. 

Europa står ovenfor en stor endring i  2016. Vi skal være åpne for å hjelpe nye innbyggere. Vi skal bekjempe frykt og redsel blant millioner av mennesker. Vi skal beskytte landegrenser, både innad i Europa og i yttergrensene. Vi skal vise hjertevarme og være solidarisk. Vi skal og må endre på mye av det som har vært vår Europeiske måte. 
Men en ting må vi aldri gi slipp på. Og det er kanskje noe av det viktigste vi har opparbeidet oss de siste tiår. Og det er frihet for enkeltmennesket. Frihet til å tenke og uttrykke det vi ønsker. Uttrykke oss om det vi vil. Velge livsledsager, religiøs tilknytning og bevare den likestillingen vi har fått i arbeidslivet og i de tusen hjem.

Frihet for mennesket er viktig. 
Frihet for alle skal stå sterkt. For å oppnå dette må vi sammen jobbe hardt for ikke å la disse feige og syke menneskene gi oss grunn til å frykte å bruke vår frihet til å leve et langt, godt og sist men ikke minst, et trygt liv for både oss selv og våre barn!

#nrnitten

Fergekrøll i Meløybassenget atter igjen!

Millioner av reservedeler som flyter synkront i vannskorpen.

Så har det hendt igjen. Det skriver seg 21 januar og jeg logger meg på sosiale medier og hva ser jeg??

Bilder av ei ferge som blir slept av redningsbåt. Jeg leser utallige kommentarer og statuser der folk ikke bare er frustrerte, de er mektig forbannet!! Og det med rett grunn. Det som flyter av båter på strekningen Forøy/Ågskaret samt sambandene i Rødøy kan ikke sies å være annet enn millioner av reservedeler som flyter synkront i vannskorpen. 

Når vi også har en politisk styrelse på fylket som har hatt øynene lukket i årevis vedrørende problemene på disse strekningene så gir jeg meg over for det som skjer.
At stengte samferdselsårer ikke rammer fylkespolitikerne selv betyr ikke at de ikke kunne gjort endringer i anbudene slik at nytt fergemateriell kunne vært kjøpt inn og satt i drift.
Eller kanskje er det slik at Tove Mette`s ord sitter fast i veggene på fylkeshuset: "Når vi legger om anbudene så må vi kunne forvente oss mer på administrasjon enn på investeringer i nytt matriell og utstyr!"
Takke seg for manglende forståelse!

Senterpartiet prater litt tøv!

Den nye posisjonen i Meløy slo sprekker i desember da Senterpartiet gikk ut av det rødgrønne fellesskapet. Dette kom ikke for meg som en bombe da det allerede i erklæringen som ble offentliggjort om samarbeid fremkom at det lå an til en endring av dagens skolestruktur.

I dagen AN står det skrevet et innlegg som inneholder noen usannheter fra partiets leder. Det jeg reagerer sterkest på er at Senterpartiet påstår at de i sin økonomiplan 2015-2019 og budsjett 2016 leverte en økonomi i balanse. Dette medfører nok ikke riktighet da det i deres forslag lå en ulovlig finansiering gjennom et ikke vedtatt effektiviseringsprogram for Meløy kommune. Rådmannen fastslo på et tidlig stadium at det å bruke penger som ikke fins ikke kan brukes til å finansiere hverken økonomiplan eller budsjett.

At Senterpartiet fastholder en skolestruktur som i dag skal de ha all kreditt for. Men å slå seg på brystet og påstå at vi kan gjøre alt som vi gjør det i dag også i fremtiden vil i mine øyne være det samme som å legge sin lit til at julenissen ordner med pakkene til våre nære og kjære!

 

#nrnitten

Litt om budsjett Meløy kommune 2016.

Da har jeg brukt søndagskvelden på å lese sakspapirer til formannskapets møte neste uke.
Og det er ikke lystig lesing når det kommer til økonomien i Meløy. Også er det lagt frem en kuttliste som er til å gremmes over.
I beste fall vil det føre til at vi raserer en rekke tilbud i MK som rammer de svakeste, barna våre og ellers de som er avhengige av bidrag fra samfunnet.

Jeg liker heller ikke på noe vis den måten det fremkommer at eiendomsskatt skal være som en frelse for kommunen. Det vil den slett ikke være!! For næringseiendommer vil den svi. For alle private husholdninger vil den svi. Bare noen ganske få, de som kanskje bor i nedbetalt hus og hjem vil ikke merke denne usosiale og formen for skattlegging uten at den svir i pungen.

Det blir slett ikke enkle uker frem til kommunestyrets møte 10.12.
Men jeg ser løsninger som ikke er skissert fra rådmannen i dette budsjettet. Løsninger som kan gjøre det lettere for enkelte men som selvsagt også får mye å si for andre igjen. Men én ting vil jeg prøve å ha i bakhodet hele veien. Det viktigste ansvaret vi politikere har er å legge tilrette på best mulig måte overfor dem som trenger det mest. De som har minst, de som trenger hjelp, støtte og bidrag fra det offentlige.
Undervisning, helse, omsorg og samferdsel i tillegg til selvkostområder som vann og kloakk skal i størst mulig grad være det vi bruker fellesskapets midler på. 

En fortsatt god søndagskveld.

#nrnitten 

Kommunal eiendomsskatt.

Kommuner kan vedta å innføre eiendomsskatt. Kommunene kan velge å bruke boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten som grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. I 2015 brukes verdier fra 2013. Det vil si boligverdien per 31.desember 2013.

Skatteetaten fastsetter boligverdi som et anslag på boligens markedsverdi, beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen. Det blir fastsatt boligverdi for egen bolig, utleiebolig og bolig som benyttes som fritidsbolig. Andre eiendommer takserer kommunen selv. Dette gjelder også boliger der Skatteetaten mangler opplysninger.
Spørsmål om eiendomsskatt rettes til kommunen.

Les spørsmål og svar om kommunal eiendomsskatt

Klage

Klager på eiendomsskatt sendes skriftlig til kommunen. Dette kan gjelde bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag og fritak for nybygde boliger. Boligeiere må også rette eventuelle spørsmål eller søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen. Dersom boligverdien er feil kan Skatteetaten kontaktes.

Boligverdien er feil

Dersom du mener boligverdien er feil, må du først kontrollere opplysningene Skatteetaten har om din bolig:

  • P-ROM (areal)
  • Byggeår
  • Boligtype

Disse opplysningene finner du under "Grunnlag for likningsverdi" på side 2 i selvangivelsen for 2013. Likningsverdien utgjør 25 prosent av boligverdien for primærbolig, og 50 prosent av boligverdien for sekundærbolig (for 2014 er det 60 prosent).

Dersom P-ROM (areal), byggeår eller boligtype er feil, må du sende en klage til Skatteetaten.

Boligopplysningene er riktige, men boligverdien er feil

Boligverdien er Skatteetatens anslag på markedsverdi og fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger, samt boligtype, P-ROM (areal), geografisk beliggenhet og alder. Det tas også hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget.

Det betyr at den anslåtte kvadratmeterprisen blir et gjennomsnitt i ditt område. Dersom boligen din for eksempel ligger ved sjøen og er nylig oppusset kan boligverdien være for lav, mens hvis boligen for eksempel ligger mindre sentralt i området kan boligverdien være for høy.

Når kan jeg klage på boligverdien?

Skatteloven sier det er ligningsverdien man kan klage på for å endre boligverdien, og bare hvis ligningsverdien for boligen du eier og bor i (primærboligen) er mer enn 30 prosent av markedsverdien.

For primærboligen skal ligningsverdien utgjøre

  • maks 30 prosent av markedsverdien.

For sekundærboliger, som er boliger du eier men ikke er registrert bosatt i, skal ligningsverdien utgjøre:

  • maks 72 prosent (2014-sats) av markedsverdien

og du kan klage dersom den er høyere enn dette.

Eksempel:

Skatteetatens boligverdi for boligen du eier og bor i er 2 millioner kroner, men du kan dokumentere at markedsverdien er 1,4 millioner kroner.

  • Skatteetatens fastsatte ligningsverdi finner du på selvangivelsen for 2013. I dette eksempelet er den 500 000 kr
  • Ligningsverdi i prosent av dokumentert markedsverdi: 500 000 / 1400000 * 100 = 35,7 prosent.

Dermed kan du klage siden ligningsverdien for din primærbolig overstiger 30 prosent av markedsverdien.

Hvordan kan jeg klage?

Du kan kreve å få satt ned likningsverdien ved å klage på likningen. Du må kunne dokumentere markedsverdi, enten ved takst, verdivurdering fra megler, eller observerbar omsetningsverdi.

Ved endring av markedsverdi, kan aktuell dokumentasjon være:

  • takst
  • prisvurdering av megler

Alternativ dokumentasjon kan være kjøpekontrakt eller lignende der salgssummen framgår. Markedsverdien kan også dokumenteres ved å fremlegge salgssummen for en tilnærmet lik bolig i samme område. Dokumentasjonen vil da typisk bestå av prospekter mv. som viser at det dreier seg om tilnærmet like boliger, og pristall hentet fra Finn.no eller lignende.

Dokumentasjonen eller grunnlaget må skrive seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret, for at det skal kunne ha virkning ved neste likning.

Dokumentasjonen sendes inn sammen med klagen. Hvis man endrer markedsverdien i selvangivelsen skal dokumentasjon ikke sendes inn sammen med selvangivelsen, men kun på forespørsel fra Skatteetaten.

Utvidet klagefrist første år

Klagefristen for likningsverdi i selvangivelsen for 2013 er utvidet i 2015. Fristen er seks uker etter du mottar eiendomsskatteseddel om eiendomsskatt fra kommunen. Denne fristen for å klage på ligningsverdien gjelder kun det første året eiendomsskatten skrives ut basert på Skatteetatens boligverdier.

Hvis jeg får likningsverdien redusert, må jeg da klage på nytt hvert år?

Selv om likningsverdien er satt ned fordi den overstiger maksimalgrensen, skal i utgangspunktet likningsverdien beregnes etter boligsjablonen også for de påfølgende inntektsår.

For å unngå at du må kreve nedsettelse av likningsverdien på nytt hvert år, gis det ved likningen i de fem påfølgende inntektsår et forholdsmessig fradrag i boligverdien. Boligverdien reduseres da med like mange prosentpoeng som du kunne dokumentere at likningsverdien oversteg maksimalgrensen med det første året.

Et eksempel:

Boligverdi fra skatteetaten: 2 000 000 kr
Likningsverdi:500 000 kr
Du dokumenterer ny markedsverdi:1 400 000 kr
Nedsatt likningsverdi første år: 420 000 kr
Reduksjon likningsverdi  år 1 (500 000-420 000): 80 000 kr
Reduksjon i prosent (80 000*100/500 000):16%

I de påfølgende 5 årene vil likningsverdien i dette eksemplet automatisk bli redusert med 16%. Det betyr at dersom likningsverdien i år 2 normalt ville vært kr 530 000 uten nedsettelse, vil likningsverdi år 2 bli nedsatt med (530 000*16%) = kr 84 800 til kr 445 200,-.
Dette skjer automatisk. Du skal ikke oppgi den samme markedsverdien i selvangivelsen de påfølgende 5 årene.

Budsjettforslaget til rådmannen = Ekstremt dyrt for innbyggerne.

Ja det skal det i sannhet få være. Med de skatte og avgiftsøkningene som ligger i dette budsjettforslaget fra rådmannen ,så vil det ligge an til å bli dyrt for oss som bor i Meløy. Og spesielt blir det mye dyrere for de av oss som har barn. Og eiendom. Ære være om du også driver næring.

Her høvles det i vei med ostehøvelprinsippet som vi har sett det over år. Her kommer også det som jeg har advart mot gang på gang. Forslag om eiendomsskatt for næring og privat eiendom. En tillegsskatt som innbetales på bakgrunn av at det er politikere som ikke tør prioritere rett!!
Vi ser også her at skolene rammes hardt med kutt, noe som faller meg tungt for brystet. Nå tror jeg politikken endrer mye av dette til aller beste for kommunens innbyggere men de tallene som legges frem fra rådmannen skremmer meg også i år.

(Sitat Meløy kommunes hjemmeside, link under)
For fortsatt å kunne drifte kommunen fornuftig, er det i budsjettforslaget konkrete tiltak som kan være med på å gi Meløy kommune en bærekraftig økonomi på sikt:

  • Tatt bort driftsmidler til overføring investeringsbudsjett. Betyr at det i forbindelse med investeringene ikke er lagt inn egenkapital i form av driftsmidler.
  • Avdragsutsettelse - kr. 10 mill. 
  • Reduksjon pensjon KLP ? kr. 7,4 mill.
  • Ung jobb er tatt ut -  kr. 273.954.
  • Porto redusert - kr. 100.000,-. 
  • Meløy Eiendom KF har fått økt sin ramme med 800.000,- (inkl. statstilskudd 621.000,-).
  • Skolefrukt er tatt ut - kr. 427.000,- .
  • Søskenmoderasjon SFO fjernet -  kr. 270.000,-.
  • Endring søskenmoderasjon barnehager til lovbestemt nivå. Kutte kombinasjonen søskenmoderasjon barnehage SFO.  - kr. 300.000,-.
  • Stenge barnehagene i juli -  kr. 450.000,-.
  • Vakant stilling kultur utgår - kr. 250.000,-.
  • Overføring ungdomsskoleelever Meløya til Ørnes ? kr.160.000,-/480.000,-.
  • Reduksjon sommervedlikehold - kr. 500.000,-.
  • Vakant svangerskapspermisjon plan og komm.teknikk ? kr.250.000,-.
  • Redusere tilskudd Meløy fellesråd (2%) - kr. 166.200.
  • Redusere tilskudd andre trossamfunn (2%) - kr. 15.000,-.
  • Reduksjon hjemmetjenesten - 2,3 mill. kr.
  • Si opp avtale MATS lavterskeltilbudet psyk.helse - 800.000,-/1.6mil.
  • Reduksjon ressurskrevende brukere netto ? kr. 1,5 mill.
  • Eiendomsskatt næringseiendommer i 2017/2018.
  • Eiendomsskatt boliger/fritidseiendommer 2017.
  • Betalingssatser økt med ulik prosent, egen sak.

I tillegg er alle budsjettrammer i forslaget redusert med 2 %.

 

Rådmannens budsjettforslag

Svartisen i offentlig eie?

Kommunestyret har i sitt vedtak fra sak 38/15 sagt at Meløy kommune stiller seg villige til å være med på et erverv og oppkjøp av selskapene Svartisen Eiendom A/S og Svartisen A/S gjennom å dekke inntil halvparten av en evt kjøpesum, med inntil maksimalt 3.8 millioner, dersom andre offentlige instanser stiller med samme kjøpesum. Denne saken har det oppstått en rekke misforståelser rundt da det ofte kommer spørsmål fra befolkningen om hva gjør kommunen nå? Eller blir det åpent til sommeren 2016? Ettersom det meg bekjent ikke er gjort noen overdragelse til Meløy kommune eller vært noe angående denne sak i media så ber jeg ordfører fortelle litt ang hvor saken står pr i dag.

Mitt spørsmål til ordfører er som følger.
Kan ordfører fortelle kommunestyret hvor langt denne saken om oppkjøp er kommet pr i dag? Og kan ordfører videre fortelle om vi kan forvente en løsning innen sommeren som gjør at turister og andre kan stikke innom Svartisen og både ta seg en kopp kaffe med noe attåt og liketil kunne få benytte seg av sanitære forhold som er tilgjengelige ved et besøk?

Kjære stortingspolitikere vedr flyktningekrisen!

Jeg har altså valgt å ikke kommentere flyktningesituasjonen i Norge så alt for mye noen steder.
Fordi det kan være en vanskelig sak å mene så mye om. Desverre!

Men nå kommer det altså så mange flyktninger (eller er det migranter mange av dem?) at vi snakker om at utgiftene blir så store at vi må kutte i velferdsgoder eller betale inn mye mer i skatter og avgifter.
Og i tillegg til alt dette så har inntekter fra oljen kollapset med fallende, jeg mener styrtende, oljepris.

Så hva må vi gjøre nå da? Vi snakker om fellesskapets penger. Penger vi har blitt fortalt skal gå til fremtidige pensjonsforpliktelser, til skole og utdanning for våre barn. Penger som skal sikre mennesker som har kjempet for frihet og bygget landet vårt stein for stein, en verdig alderdom med omsorg og pleie. Er det disse pengene vi skal bruke nå??
Er det i såfall nok til alle?? Både de som har behov for dem i landet vårt og til de nye migranter, nei jeg mener flyktninger, som ankommer landet i hopetall?

For noen år siden jublet vi over å ha vunnet kampen om eldremilliarden.1 ussel liten milliard bare. Nå vil ingen diskutere 90 milliarder til flyktninger, eller var det migrantene? Det går helt i surr.

La meg få utrope en liten tanke som jeg har båret på en stund nå. Og jeg vil med dette lille innlegget også komme med et bittelite opprop til våre politikere på Stortinget.
Glem nå ikke dette når dere skal vedta hva som må gjøres med den prekære flyktningekrisen vi befinner oss i akkurat nå.
For oss som skal jobbe inn de pengene dere vedtar å bruke på flyktningene OG migrantene som flommer over landet i disse dager, så må dere vite at de aller fleste av oss betaler vår skatt med glede. Selvsagt også en del avgifter fordi vi vet det må innbetales for å drifte et velferdssamfunn som det norske. Men, og det finnes et men. Det går nemlig en grense. En grense for hvor mye vi er villige til å betale og det går en grense for hvor mye vi er villige til å gi avkall på av goder. Dagens eller fremtidens.

En sikker fremtid med pensjoner, pleie og omsorg for våre eldre, oss selv OG sikring av våre barns framtid må vi aldri la gå fra oss!
For øvrig vil jeg også ønske dere lykke til med å finne kloke, gode og fremtidsrettede løsninger på vår tidsalders største utfordring for den norske velferdsstaten!

#nrnitten

Velkommen alle 32 flyktninger til Glomfjord i kveld!

Flyktninger til Glomfjord

På kommunens nettsider i ettermiddag kan vi lese at det i kveld, 3 november, ankommer 32 flyktninger som skal bosettes i akuttmottak i Glomfjord.

Jeg ønsker dem alle velkommen til Meløy. Nå kan vi alle få vise at vi snakker alvor når vi sier at vi vil bidra til å hjelpe med å gjøre det slik at disse menneskene føler seg velkommen og finner seg tilrette i Meløy. Nå kan vi jo kanskje melde oss til å hjelpe med klær, leker og annet som vil kunne bidra til trivsel og nødvendig hjelp.

Jeg melder meg med dette til å kunne bidra med min kompetanse eller annet ved behov. For det skorter ikke på viljen til å hjelpe. Ei heller finnes det altfor mange unnskyldninger for å la være heller. Jeg stiller meg derfor i køen av mennesker som nå kan bidra med sitt. 

Som politiker vil jeg nå tro at dette har vært avklart med politikken og at det er behandlet i politiske fora i Meløy kommune. Selv har jeg ikke vært med på å gjøre noen slike vedtak, herunder blitt orientert om et sådan siden i vår.

Så vil jeg bare til slutt også be en liten bønn om at vi har et helseappart, lege og annet samt en psykisk helsetjeneste som står klare til å bidra med sin kunnskap til det som denne akuttsituasjonen nå måtte kreve. 

#nrnitten

 

Kommunestyret er nå på web-tv!

Meløy.kommunetv.no lyder adressen. (Meløy Kommune Tv )Og her blir det en endring å spore for alle som sitter i kommunestyret fremover. For her kan nemlig alle gå inn og se se hva som gjøres under møtene. Nå er avisleserdagene ute. Kanskje også de glade dager med Candy Crush og farmville og andre ting som ingen før fikk med seg over radioen. nå blir det full skjerpings og rak i ryggen på alle mann og damer. 

Så vil tiden vise da om noen gjør noen stunt som er til glede for andre å kommentere og le litt av. Jeg tror møtene blir et hakk mer spennende nå da representantene i salen følger kanskje bittelitt mer med på hva som kommer fra talerstolen. Og dette gjelder nok også i aller høyeste grad undertegnede som må jobbe litt hardere for å holde overskuddsenergien på lager litt lenger.

#nrnitten

Meløy Kommune Tv

Og snipp, snapp, snute så var eventyret..

...Ute? Slett ikke. Et eventyr er i mine øyne ikke over før alle også lever lykkelig alle sine dager! At noe endrer litt kurs er ikke slutten på ei historie. Det representerer heller en begynnelse på en ny fortsettelse. En uskrevet fremtid med utelukkende blanke ark og den kan fylles med alt som ønskes.

Hvorfor disse kryptiske setninger med skjult mening tenker du kanskje? Jo, grunnen er at det i enkelte saker ikke er helt enkelt å fortelle en historie, kall det gjerne eventyr, uten at noen kan bli såret. Og det gjelder nok i høyeste grad kanskje aller mest for undertegnede. 

Etter en liten pause fra blant annet blogging, er det nå tid å igjen komme på banen med lokalpolitiske meninger vedrørende det som foregår i politikken hjemme på berget i Meløy. Siden siste innlegg har altså kommunestyret konstituert seg og vi har valgt en ny ordfører for Meløy neste periode. Det betyr at vi nå har en ordfører fra Arbeiderpartiet og det skal videre sies at det er en dyktig mann som har overtatt ordførerkjedet. Men med et nytt rødgrønt styre vil det også være en gruppe som sitter i opposisjon. Ettersom de rødgrønne i Meløy har valgt å videreføre de borgeliges politikk i sin erklæring er det kanskje pr i dag litt vanskelig å forutse hvor vi vil komme til å være uenige. Men dette tror jeg vil endre seg rimelig kjapt da rådmannens dystre økonomiske spådommer for fremtiden må tas på alvor.

Jeg er klar som få til å samarbeide om å finne gode løsninger på vanskelige spørsmål fremover. Også de som skal besvares for å få økonomien på beina. Det å være i opposisjon og rope over seg at ditt og datt er vi i mot samtidig som intet eget forslag legges frem er ikke noe jeg bejubler.
Sammen er vi valgt inn i kommunestyret, og med felles forståelse for fremtidens utfordringer, vil vi kunne løse de problemer vi blir stilt ovenfor på den aller beste måte. 

#nrnitten

Lister fra Meløy med slengere og personstemmer!

Det er alltid litt morsomt å lese listene der vi ser hvilke bygder som har valgt hvilke lister. Men når det er sagt mange dyktige kandidater er inne i kommunestyret fra hele Meløy. Følg link under.

#nrnitten

Personstemmer og slengere i Meløy.

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Mai 2017
hits